Utskrift
Kategori: Sykkel
testrunde1b
Treningstur
Høstens lengste treningstur
Turen startet hjemme i Finsland i Songdalen kommune i Vest-Agder tirsdag 13. oktober i strålende høstvær. Videre gikk turen via Kleveland og Bjelland (Marnardal kommune), Sveindal (Audnedal kommune), Hornnes (Evje og Hornnes kommune, Aust-Agder), Hægeland (Vennesla kommune, Vest-Agder), Koland i Marnardal, og tilbake til Finsland. En runde på noe over 10 mil.

I løpet av turen ville vi teste sykkel og henger med full last, samt hvordan hunden og jeg hadde det over flere dager på tur, med relativt korte dager og kalde netter.

Dag 1

testrunde2b
Kafferast i nesten sommertemperatur

Som nevnt var været upåklagelig. Strålende sol og vindstille. At høsten var kommet langt og snart ville gå over i full vinter merket vi mest i områder som lå i skygge. Der sola slapp til fikk vi følelsen av å være på en sommertur.

På vår føste tur, som gikk over to dager og fire mil, hadde vi stort sett regn. Bakken opp fra Kleveland og hjem er på nesten tre kilometer og var veldig tung å forsere med "riggen" vår. Og enda var vi uten tilhengeren på den turen. Denne gang var hengeren med, og Buddy fikk ligge der under turen ned den samme bakken. DET var moro! Buddy så faktisk ut til å like hengeren han også. Eneste aberet er at slike lange og bratte bakker sliter fryktelig på bremsene. Men ned kom vi da.

Halvveis til Bjelland stoppet vi for å koke kaffe i sola. Vi skal jo ikke bare slite. Kosen er viktig når man er på tur!

testrunde3b
Natteleir

Ca. fem kliometer etter at Bjelland var passert begynte sola å gå ned, så vi fant oss et greit sted å slå leir for natta. Dagens etappe endte på 30 kilometer. En bra start med tanke på at vi kom avgårde litt sent hjemmefra. Vi ønsket også å unngå å lete etter natteleir i mørket.

Noe som begynte å bekymre meg litt var at en gammel skade i venstre kne hadde begynt å murre en smule. En gang i ungdommen hakket jeg til det med ei øks da jeg egentlig skulle hakke til noe bålved..

Dag 2

Kald natt, god sovepose. Jeg tok nemlig med meg vintersoveposen min på denne turen. Litt tyngre enn jeg liker, men god og varm. Det verste ved å overnatte ute når det er kaldt er at det er så tungvindt å komme seg ut av den varme posen om morgenen. I alle fall for gamle, støle Hege. At vi fant oss en natteleir der morgensola ikke ville dukke opp før langt ut på ettermiddagen gjør det ikke stort bedre. Ikke for det, i andre steder av landet står sola nesten ikke opp i det hele tatt på denne tiden av året. Får være glad til at den hilser på hos oss her sørpå gjennom hele vinteren. Dersom det ikke regner. Eller snør.

testrunde4b
Endelig nedoverbakke..

Motbakker

Så kom vi omsider til Sveindal. Hittil hadde alt gått som forventet, om ikke så fort. Men rusletempo er greit nok, det. Da var det verre med de motbakkene vi møtte på veien fra Sveindal og over til Horrnes. Makan! Det gikk oppover og oppover. Kilometer etter kilometer. Og det var tungt. Noen steder der sola ikke hadde kommet til var det faktisk is på veien. Det er IKKE gøy å skulle leie og dytte sykkelriggen oppover slike lange bratte motbakker mens bena spinner på isete vei. Og da vi omsider var oppe den føste uendelige bakken var det bare for å støte på enda en. Like lang og like slitsom. Men opp kom vi, om ikke så brått. Faktisk gikk det meste av ettermiddagen med til å slepe oss oppover, oppover, oppover. Men så:

testrunde5b
Morgenstund er tull i grunn'!

Derfra var det rene surfeturen nedover og bortover til Horrnes, der vi igjen stoppet for kvelden. Det er vel unødvendig å nevne at Buddy lå bak i hengeren under alle lengre utforbakker. Dermed fikk han hvile bena litt mens vi sparte inn en del tapt tid ved å kunne rulle fortere. Utrolig deilig med flere kilometer nedoverbakke etter å ha brukt det meste av ettermiddagen på motbakker. For å unngå å brenne opp bremsene stoppet vi noen ganger på vei nedover. Tør ikke tenke på hva som kunne skje dersom bremsene sviktet..

Kneskaden min murret enda mer i dag, men det var en fin avlasting å leie sykkelen, selv om motbakkene var tunge. I forhold til en tohjulssykkel med last er jo vår noe tyngre. Vi får også rullemotstand fra fem hjul når hengeren er med.

testrunde7b
"High Five!" Ny dag, nye kilometre

Total dagsetappe: 36 kilometer, der ca. 18 var motbakker.

Dag 3

Nok en kjølig morgen, men denne gang hadde vi funnet en leir som slapp sola til noe tidligere. Denne dagen blir den siste på denne turen. Til kvelden skal vi være hjemme. Riksvei 9 nedover mot Hægeland er også grei å sykle, men har noe mer trafikk. Vi kom over en sykkelvei (sykkelvei 3 i "Sykkelruter i Norge"), men den viste seg desverre å være grusvei og mer kupert enn hovedveien. Riggen vår er tung nok uten at vi skal sykle på grusvei dersom vi kan slippe.

Turen nedover til Hægeland var en real kose-etappe. Lett å sykle, fortsatt strålende høstvær og bare fine forhold. Vi stoppet en times tid der for "pølsespisepause m/brus og smågodt".

testrunde10b
Buddy og Hege planlegger dagens etappe.

Etter pausen ved Hægeland gikk turen videre til Koland med mere motbakker og annet moro. Fra Koland og over til Finsland gikk det på delvis våt og hullete grusvei. Jeg liker IKKE våte og hullete grusveier. Buddy gjør, men altså ikke jeg. Vi var hjemme ved 18 -tiden torsdag. Slitne og støle, men veldig fornøyd. Ut på kvelden kikket Buddy på meg med et velkjent blikk: "Sykle tur?". Kjære gode duracellhunden min..

Total distanse Finsland-Finsland: 103 kilometer.

Tanker etter turen

Da vi slepte oss oppover alle motbakkene mellom Sveindal og Hornnes benyttet jeg tiden til å gå gjennom alt vi hadde med oss i tankene. Vi lastet nok på litt mer enn egentlig nødvendig denne gang. Alt i alt tror jeg vi hadde rundt fem kilo unødvendig last. Neste gang blir vi altså minst fem kilo lettere.

testrunde8b
-men først er det frokost

Kneet plaget meg en del, men allerede nå dagen etter at vi kom hjem er det atskillig bedre. Denne skaden har kommet og gått gjennom flere år, og ettersom jeg ikke har merket noe til den på alle de andre treningsturene vi har hatt i sommer og høst, tror jeg det skal gå bra. Men det forteller meg at vi neste år skal starte forsiktig, med korte dagsetapper i alle fall den første uka. Det er viktig at kroppene får tid til å gå seg til og bygge styrke. Jeg føler meg ganske sikker på at vi med lengre dager og riktig opptrapping greit vil kunne satse på planlagte dagsetapper på ca. fem mil. Det skal imidlertid ikke være en slitetur dette, så vi tar de etappene som passer for oss. Her er det først og fremst hensynet til Buddys velferd som bestemmer hvor fort eller langt vi skal reise hver dag.

 

testrunde9b
Pølsepause, Hægeland.

Kanskje klarer vi å komme oss til Nordkapp, kanskje ikke. Kanskje kommer vi dit på to måneder, eller kanskje på fire. Vi får se. ;)

 

Tekst/foto: Hege Pedersen

 

 

Treff: 4593