Det er ettermiddag 16.mai. Hundene og jeg skal på overnatting ute i skogen. For Freki Buhund på snart 10 måneder blir dette den første overnattingsturen han er med på. Gamle Nero har vært med mange ganger før. Matmor Hege er litt usikker på om det blir så mye søvn i natt. Buhunder er flinke til å varsle på ukjente lyder og sånt..

Sola skinner, og det er varmt og tørt i terrenget, og av hensyn til "gamle" Nero på syv år tar vi det veldig rolig. Han er svart i pelsen, Nero, og synes slike varme sommerdager er slitsomme. Mens vi går får hundene tid til å vimse litt hit og dit på utkikk etter mus og firfisler og fugler og..

Ja, for buhunder liker sånt. Alt er like spennende. Hver gang. Straks de oppdager et musehull der noen er hjemme, går halene som propeller. Her må det graves!

Men vi kan jo ikke "grave myser" hele tiden heller, og snart tusler vi videre mot en ås vi har sett oss ut tidligere. Der oppe er det god utsikt, og passe trekk i vinden til at myggen muligens blåser bort. Om det ikke løyer helt til kvelds.

Matmor har ikke tatt med seg telt. Her skal man sove under en "tarp" (lett presenning). For anledningen har vi med oss et såkalt myggtelt til utprøving. Bare for sikkerhets skyld. Der inne er det plass til oss alle tre om myggen skulle bli ille.

Det er når vi kommer fram til planlagt sted at matmor må innse at hun kanskje har brukt hengekøye litt for ofte. Nå som hun skal sove på bakken blir hun overrasket over hvor vanskelig det er å finne et sted som er flatt nok til å være behagelig å ligge på, og samtidg ha trær i passe avstand til å henge tarpen opp i. Sånt slipper jo hengekøyefolket å tenke på. De bare henger der de, sånn en halvmeter over alle ujevnheter, og småkryp som gjerne vil inn i soveposen.

Vel, omsider blir leiren rigget, og det er tid for kveldsmat. Matmor har funnet et trygt sted der hun kan fyre opp den lille kvistbrenneren sin, og snart blir en pakke med herlige elgkarbonader varmet i stekepanna. Innholdet blir delt broderlig på oss tre. Så blir det varmet litt vann til noen kopper pulverkaffe av ypperlig merke. Og en liten sup fra lommelerka mens pipa blir tent. Ja, for matmor synes det er godt å røyke ei pipe eller to når hun er på tur. Og det holder myggen litt unna.

Vi blir sittende og nyte utsikten mens kveldsmørket går over til natt. Så er det køya. Matmor rigger seg til inne i myggteltet, mens hundene tjores i lang line på utsida. Snart senker roen seg over leiren. En herlig kveld!

Alarmen går!

Matmor har knapt rukket å sovne før alarmen går. Først noen advarende bjeff fra Freki. Han har hørt noe skummelt! Så går storalarmen. Nero stemmer i, og linene rykker i festet. Vi har besøk! Matmor kan ikke se stort ut gjennom myggnettet, og begynner å fomle rundt etter lykta. Lykta som selvsagt ikke ligger der den skal. Innen rekkevidde. Det fomles med glidelåsen til soveposen. Selvsagt kjører den seg fast! Det samme skjer med glidelåsen til det hekkans myggnettet. Matmor vil ut og se hva som skjer, men vikler seg fast i dette uvante nettet. Hun kommer seg løs like før kniven kommer fram. Hun er grundig lei av denne greia allerede. Er jo bare i veien!

Ute går alarmen uavbrutt. Hundene står på stram line og gauler utover skogen så folk nede i bygda må høre at det skjer noe dramatisk oppe i åsene i Rinnanområdet.

Det er ikke mulig å se hva det er for besøk vi har, men mistanken går mot elg. Det er en del elg i dette området, og et besøk er ikke uventet.

Det blir brått stille. Matmor går til ro igjen, etter å ha viklet seg ut av myggnettet hun viklet seg inn i på vei inn.

Noen minutter senere går alarmen igjen. Like iltert som før. Elg igjen? To ganger til går alarmen. Kanskje er det en fjorårskalv som nylig er støtt bort fra mora. Slike kalver kan være litt forvirret og frustrerte den første tiden etterpå. Og noen kan gå til angrep på folk eller hunder. Det er jo også mulig at det er ei elgku med ny kalv. Skumle greier å komme i mellom. Uansett er det snodig at dyret ikke trekker unna, men virker som det kretser rundt oss.

Det ble som ventet en heller søvnløs natt, men absolutt ikke kjedelig. Og sånn etter hvert kikket sola igjen opp over horisonten. Fuglene begynte å synge, og orreleiken buldret så det ga gjenklang mellom åsene. Nå kan du hvile, kjære Freki! Nattskiftet er over.

Til frokost ble det havregraut og kaffe til mor, og tørrfor og vatten til vaktmannskapene. Og så pakket vi sammen greiene og tusla heimatt.

PS: Det fungerer helt glimrende med mose som erstatning for toalettpapir, bare den ikke er full av barnåler -eller maur..