Hverdagslykke!

Sekken på ryggen, hundene slippes ut og døra låses. Vi skal på tur. "Hey! Vent litt hunder!" Døra åpnes igjen, hundene slippes inn, sekken av. "Dere skjønner det gutter, at mor må jo ha sko på også!". Noen ganger går det litt fort i svingene her i huset..

Vi er heldige, hundene og jeg! Vi bor slik til at vi har enorme områder å gå tur i. Vi trenger ingen bil for å komme til skogs. Den ligger der, like utenfor stuedøra. Vel ute igjen, denne gangen med sko på, legger vi kursen nedover en grusvei et par kilometer, før vi slår inn på en traktorvei over heia ned til ei lita elv.

Været er strålende, snøen er borte, og hvitveisen lyser opp her og der. Runden vi skal gå er ikke så veldig lang, men vi gir oss god tid til å "lukte på blomstene". Vel, hundene er nok mest opptatt av å lukte på de mange musehullene, på jakt etter mus eller "fisler". Firfisler altså. Så må det stoppes opp litt ekstra for å kjefte opp et nyskjerrig ekorn, hoppe etter ei nærgående linerle, drikke litt vann fra en bekk.

En annen ting vi hygger oss med på slike turer er trening på diverse kommandoer etter som en naturlig anledning byr seg. Det kan være et tre som har veltet over stien, for eksempel. Da kan vi øve på "hopp over", "gå under", eller gå rundt. Møter vi "hoppetussa", haren altså, eller rådyr, gis det øyeblikkelig en mulighet for å øve på kommandoer som "stå", "nei", "kom hit", eller som i noen tilfeller, "kom hit for po..!" Det varierer. Særlig med en ni måndeder gammel buhundvalp som gjerne vil gjete alt som beveger seg. "Hoppetussa" er særlig populær.

En meget viktig kommando er "gå bak!". Det fant jeg ut her om dagen, da vi skulle nedad en bratt skråning. Hundene gikk som vanlig og svinset i hver sin firemeters line. Matmor var for anledningen opptatt med å holde seg på beina og samtidig holde fast i linene. Det er jo båndtvang, må vite! Halvveis nede satt "hoppetussa"..

Vel, nok om det. Vi kom omsider ned til den lille elva. Det ble hundene tjoret i et tre, og ryggsekken åpnet. Vann ble hentet, vår lille "kvistbrenner", for øvrig en ny sak vi tester ut, en tyskprodusert sak laget av titan. Lettere enn varianten av stål. "Bushbox" heter den. Vi bruker slike saker nå i stedet for å lage et vanlig bål. Mye mer kontroll, og lager ikke merker i bakken.

Vann til kaffe ble varmet i en fei, og etter at hundene og jeg hadde delt broderlig av nistepakka ble det tid for en kopp kaffe og en røyk i vår medbrakte hengekøye.

Nå er det vel riktig å presisere at det var matmor som slanget seg i hengekøya, mens hundene snudde opp ned på en gammel granstubbe de mente det var mus under.

Sånn etter hvert ble det å pakke sammen og tusle heimatt. I den forbindelse ble det rikelig anledning til å øve på kommanoden "stå!". Det sørget de fire rådyrene vi møtte litt borti hogget for.

Takk for oppmerksomheten!

Kommentarer   

+1 #1 RE: Hverdagslykke!Liv Marit H Opsahl 09-05-2018 22:41
Koser meg med det du skriver og sier tusen takk :lol:
Siter
0 #2 Takk!Hege 09-05-2018 22:53
Takk for en hyggelig melding! :-)
Siter

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode