Hengekøye er kjekt å ha på tur!

Vi er helt i slutten av april, og det meste av snøen er nå borte her vi bor. Det som enda ligger der kan man enkelt gå rundt. Denne fine søndags ettermiddag måtte vi benytte til en aldri så liten vimsetur i skogen.

Jeg sier "vimsetur", for det er akkurat det det der. Med to buhunder i hver sin ti meter lang line på grunn av båndtvangen, enorm jaktlyst på mus, firfisler, små og store fugler, en og annen elg og sånn bortetter blir det litt å holde styr på. Men langline er praktisk også! Etter vinterens store snøfall ligger det mange trær og sperrer stier og terreng. Trær som har gitt etter for den tunge snøen. Noen steder er det vanskelig å komme forbi. Da er det greit å kunne la hundene finne sin egen vei, slik at jeg kan hente opp linene etter at hindringen er passert.

Det går ikke så fort bortetter. Stadig vekk må hundene stoppe opp for å grave ut et særlig spennende musehull. Bortsett fra en gang, da vi støtte på en elg. Da var det meg de måtte vente på. Nå skal man jo ikke stresse viltet nå midt i yngleperioden, så her var mor veldig streng. tviholdt i linene og ga klar beskjed: "Nei!" "Nei, sa jeg for p..!"

De syntes nok jeg var litt kjip, men så har de tross alt ikke sett en voksen elg på helt nært hold heller enda. Riktig nok fikk unge Freki sett en veldig nært i høst, da han bare var fire måneder gammel. Og den gang syntes han at elgen var kjempestor!

To storfugl måtte også på vingene, forresten. Godt å se dem, for her hos oss har det vært noe magert med storfugl i mange år. Etter mitt inntrykk, som har vandret i området i over 20 år, er bestanden på vei oppover. Bra!

Vi satte kursen opp på en ås vi har planer om å overnatte på om ikke lenge. Her pakket jeg opp hengekøya, min SoloStove, ferdig stekt lammesteik, og kaffe.

Kjøttet ble varmet over ilden, før kaffen ble satt over. Hundene fikk selvsagt sin del. Neida, ikke av kaffen. Kjøttet, selvsagt.

Så ble det en liten hvil i hengekøya mens hundene satte i gang med utgravninger under stubber og tuer. Musejakt, vettu!

Hjemturen ble like vimsete, så i stedet for å fortelle om den kan du bare lese historien baklengs.

Takk for oppmerksomheten!  ;)

 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode