DSCF1117c

Siste tur på vinterføre for denne gang. Snart er snøen borte, og barmark, mygg, knott og flått overtar her øverst i Songdalen kommune. Men samtidig ser vi fram til mange gode turer der varme, fuglesang, fisketurer, kanoturer, sove under åpen himmel, dormende i ei god hengekøye og sånt der overtar.

Ja, jeg innrømmer det gjerne: I tidligere år var det vinteren jeg likte best. Da hadde jeg polarhunder, og turer med pulk og ski var det aller beste. Men tiden har gått. Polarhundene er borte sammen med min egen ungdom. Nå går det mest på barmarksføre med en ikke alt for tung sekk i følge med buhunder. Eneste ulempen med buhunder er at det kan bli litt ymse med nattesøvnen på tur. De varsler nemlig. På alt som høres, sees eller kan luktes. Særlig når en av hundene enda ikke har fått oppleve skogen nattestid. Men det går seg til!

Det går ikke så veldig fort bortetter stiene heller. Buhunder elsker nemlig å jakte på "myser" og sånt som rører seg i lyng og gress. Musehull må graves ut og utforskes nøye. Da blir det gjerne et "kort opphold -musejakt". Og matmor har som regel tid. Man er da på tur!

Buhunder er fantastiske følgesvenner, bare så det er sagt. Bære kløv kan de også, om den ikke er for tung. :)