Ut i naturen

høsten
Oktoberskog

Det er høst. Elgjakta går mot slutten. Det er slutt på båndtvangen. Hundene og jeg synes dette er den beste tiden på året til å ferdes der ute.

Myggen er borte, temperaturen er til å leve med for hunder med god pels. Ryggsekken virker ikke så tung den heller nå som den verste varmen har gitt seg.

Vi er så heldige at vi bor på et sted med skogen rett utenfor stuedøra, og turene blir mange. Som regel bare dagsturer, men likevel. Fordi vi slipper å kjøre bil for å komme på tur, og fordi det er like enkelt å overnatte hjemme. For så å dra på tur igjen neste dag. Men det skal bli noen overnattinger også, skal du se.

Det er nemlig så utrolig hyggelig å overnatte ute, når to gode hunder holder en med selskap. Den gode varmen fra hundekroppene som ligger tett inntil min egen.

Lille Nero Buhund er alltid på vakt. Ingen lyder fra mørket unngår hans oppmerksomhet. Taran Akita løfter litt på hodet når varsel går ut fra Nero, og dersom hun anser saken for viktig nok reiser hun seg og istemmer med høye, grove bjeff som får enhver lurende skapning til å finne andre stier den natta, og barken på de nærmeste trærne løsner.

Matmor grynter bare litt, roser for godt vakthold, og sovner igjen.

Sånn er er det bare.

bekk
Fristende -men farlig?

Vi som trives med turer i skog og mark her i Norge har i alle år følt oss trygge på at vannet i bekker og fjellvann er rent og trygt å drikke. Nå er det kanskje på tide å ta noen forhåndsregler? Helsemyndighetene melder om stort utbrudd av harepest.

Det er vann med smitte fra døde smågnagere, eller avføring fra dem, som er den vanligste smittekilden. Bakteriene dør ved oppvarming, så dersom drikkevannet kokes er det trygt å drikke.

Les hele saken hos NRK Trøndelag >>

turutstyr
Stoler vi for mye på elektronikken? Foto: Arctic Femme

Det finnes mange fine og praktiske nye hjelpemidler for turfolk. Utstyr som bidrar til at man kan ferdes ganske trygt utenfor allfarvei. GPS er en av dem. Mange flotte saker som har noe felles: de inneholder elektronikk og trenger strøm for å fungere. Hva om de svikter når du trenger dem mest?

Holder vi på å gjøre oss for avhengig av slike hjelpemidler? Hva mener DU?

spring2
Vi er i slutten av januar, men sola har begynt å varme.
Vårfornemmelser i januar
Her på mine kanter ligger snøen enda i terrenget, men det drypper fra hustakene når sola står på. Den milde trekken fører med seg duften av tiden som snart kommer. En bitteliten smakebit av våren.

Våren, det er det vi venter på nå, Buddy og jeg. Vi må i gang med sykkeltreningen. Skaffe oss mer kondis. Det er rart med det. Å gå til fots eller på ski gir god kondis det også, men siden det er sykkelen vi skal reise med i så mange måneder er det den vi helst vil bruke nå.

Hest i villmarkÅ ri på tur i fin natur. Overnatte i leir der ute et sted. Hvem av oss friluftsjenter drømmer ikke om det? Kanskje de av oss som ikke føler seg fortrolig med hester? Forfatteren av denne artikkelen er egentlig redd for hester. Likevel meldte hun seg på en rideleir sammen med sin datter. Hvordan gikk det? Er hun fortsatt redd for hester? Vi lar henne fortelle selv:

Denne historien er flyttet over fra vår gamle side:

En kompis og jeg hadde bestemt oss for noen dager i fjellet med hundespann for å dra fra hytte til hytte noen dager. Han med sine to alaskan malamutes, jeg med mine tre. To alaskan og en husky.

Turen begynte bra, med glimrende føre, sol og vindstille. Dette var i mars, og det så ut til å bli rene påsketuren. Bortsett fra at vi visst hadde hele fjellet for oss selv. Oss, hundene og en flokk reinsdyr.

Underkategorier