Malm - Nordkapp

: Skrevet av Hege Pedersen; Kategori: Norge på langs; Publisert 29. august 2010

Gammel hund går nye veier..

Dette er det siste reisebrevet fra turen vår langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Jeg tror ikke noen andre har reist på denne måten sammen med en gammel hund, og var derfor veldig spent på hvordan det ville gå.

Buddy har klart seg helt glimrende! Sliten har han selvsagt vært, det gjelder for oss begge to. Men du verden så elegant han taklet alt sammen.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg får beholde gamle Buddy. I takknemlighet til en fantastisk firbent venn vil jeg dedisere dette siste reisebrevet til ham. Takk for følget, Buddy, det er du som er helten i denne historien!

Hege Pedersen (red.)

Når kroa er stengt får man ordne middagen selv! Foto: Jegerjenter.com

Måtte selvsagt innom Saltstraumen. Foto: Jegerjenter.com

Vi forlater Bodø med kurs for Lofoten. Foto: Jegerjenter.com

Buddy synes fergetur på fire timer er kjedelig. Vi er på vei til Lofoten. Foto: Jegerjenter.com

På Moskenes Camping møtes sykkelturister fra en rekke land. Her spiser vi frokost med en hyggelig kar fra Israel. Foto: Jegerjenter.com

Et par glimt fra Lofoten..

..før vi seiler inn mot Gryllefjord, Senja. Foto: Jegerjenter.com

Fin utsikt fra vår camp i Lyngen!

På Kvenangsfjellet møtte vi disse to på tandemsykkel!

Vi kommer stadig nærmere Nordkapp!

Altacampen. Linda fikser bålkosen!

Altacampen. Endelig! Bål inne i lavvuen! :)

Lavvuen ble byttet ut med det lille teltet i Alta. Hensikten var å sammeligne hvordan disse to telt-typene fungerte på en slik tur.

Sennalandet. Et par timer før regn og vind overtok scenen..

Enkelt å sykle langs Porsangerhalvøya!

Vi campet like ved munningen til Nordkapptunnelen.

Den siste campen på vår vei mot Nordkapp. 20 km. igjen..

..og noen har allerede vært der..

Linda knipser meg, og motsatt. Så starter vi på siste etappe.

Målet i sikte! Foto: Linda Øverli Nilsen

Og så var vi der! Foto: Linda Øverli Nilsen

Det tok tid å sykle Norge på langs sammen med en gammel hund, men du verden så koselig! Gamle Buddy rakk å havne i manges ferieminner i år. Turister fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Belgia, Israel, USA, Italia og Frankrike har bilder av ham der han sitter som en prins bak i sykkeltilhengeren sin, eller traver elegant ved siden av sykkelen. I tillegg har han vært innom en rekke lokalaviser. Fullt fortjent også! Så vidt jeg vet er han den første hunden som har vært med på en sykkeltur langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Han er ingen unghund heller, med sine 11 år.

Da vi forlot Malm en gang tidlig i juli hadde vi byttet ut trehjulssykkelen med en vanlig tohjuler av hybridtypen. Store planer til tross, trehjulingen kom ikke så godt overens med ryggen min, og ble derfor byttet ut i Steinkjer. Den har nå en annen og god oppgave som treningsverktøy for to nydelige siberian huskies i Malm.

Regnvær er også vær..

Helgelandskysten hadde jeg hørt mye om. Der skulle det være mye flott natur og sånt. Kanskje det, men vi så desverre ikke så mye til det. Vår utsikt langs Helgelandskysten var stort sett preget av lave tåkeskyer, regn, vind både loddrett og vannrett. Inni der kunne vi skimte foten av noe som måtte være store og imponerende fjell. Av dyreliv fikk vi sett noen måker som jamret seg over været, der de satt og så noget forhutlet ut nede på de nærmeste fjæresteinene. Et lykkelig unntak var da vi passerte Sandnessjøen. Da fikk vi oppleve en dag med sol fra skyfri himmel og flott utsikt til blant annet fjellene "De syv søstre". Dagen etter satt vi i teltet og lurte på om lynet kom til å slå ned i teltstanga der det herjet like over hodene våre med et spetakkel av en annen verden.

Da vi omsider nærmet oss Bodø hadde været endret seg noe. Bra! For med like dårlig vær ville vi vurdere å forlate kystruta og reise videre via den tradisjonelle Norge på langs -ruta over innlandet. Dette innebærer en lengre strekning langs mer traffikert vei, E6. Nå som været hadde bedret seg valgte vi (Buddy og jeg) å dra mot Bodø og ferje over til Moskenes, Lofoten, og videre over Vesterålen, Senja og Tromsø. DET var slett ikke noe dårlig valg! Maken til flott stykke sykkelopplevelse. Anbefales!

På godfot med Lofoten

Da vi gikk i land i Moskenes etter nesten fire timer til sjøs begynte det å styrtregne, men siden det likevel gikk mot kveld dro vi direkte til Moskenes Camping noen få hundre meter fra kaia. Her vrimlet det av små telt og sykler med store vesker. Langturfarende fra mange land, til og fra Nordkapp. Artig! Her opplevde vi for første gang at rypesteggen holdt et svare leven like utenfor teltet om natta. Litt spesielt for meg som tross alt er vant til å være langt til fjells når jeg hører ryper i gresset.

Utdrag fra "loggen" 1. august: "Fin dag med flott vær! Forflyttet oss ca. 50 km. til 15 km. nord for Sortland. Ca. 80 km. igjen til Andenes og ferge til Senja. Glimrende sykkelforhold langs E10 mellom Stokmarknes og Sortland.

Campet i 20 -tiden. Var så desperat etter en hårvask at jeg stoppet ved et stort myrhull, vrengte av meg på overkroppen og vasket håret med Sunlight-såpe mens områdets mygg holdt kalas på ryggen min. Aner ikke om jeg fikk skylt ut all såpen, fordi jeg gjerne ville avbryte kalaset så raskt som mulig. Men en hårvask var deilig!"

2. august: "Bello! Bello!" -italienerne knipset vilt da de fikk se Buddy sittende som en prins bak i hengeren på vei til Andenes. Tydelig at "hund-i-tilhenger" er et populært syn. Dette var slett ikke første gang andre turister hentet fram kameraet og knipset i vei! Også Lofotposten stoppet oss for å snakke litt -og knipse bilde. Koselig!

Campet "freecamp" (utenfor offentlig campingplass) noen få kilometer fra Andenes og ferge til Senja.

Senja byr på litt mer kupert vei enn vi hadde hatt i det siste, men slett ikke ille. Den største motbakken fikk vi opp fra Gryllefjord. Vel, om vi brukte to timer på å leie sykkel opp til toppen, tok det ikke mer enn fire minutter å rulle ned igjen på andre siden. Så da, så..

Underveis over Senja lyktes det oss med nød og neppe å snike oss stille forbi "Senjatrollet" uten å gi slipp på en eneste krone. Vi så at det satt der like ved siden av veien, men vi stoppet ikke. Like bra, for kronene ruller ut likevel. Jeg har nemlig fått det for meg å bytte ut utstyr nå og da fordi jeg forsøker å sette sammen en utstyrspakke som tar lite plass i sykkelveskene samtidig som de er praktiske i bruk. Alt med tanke på framtidige langturer med sykkel og hund.

Aviser og sånt..

Vi rullet inn mot Tromsø i strålende sol og akkurat passe temperatur 6. august. Her ventet journalister fra avisen "Nordlys" på oss. Resultatet ble sånn her: Labber Norge på langs.

Fra Tromsø gikk veien videre til Breivikeidet og Lyngseidet. Dermed var vi inne på E6 og veien mot Alta. Vi begynner å føle at Nordkapp er innen rekkevidde! Men først må vi over Kvenangsfjellet..

Fosselv Camping, ved E6, 11 km nord for Storslett sentrum, fortjener noen gode ord! Her ble jeg nemlig tilbudt å overnatte gratis i en av deres største hytter! Tilbudet fikk jeg en kveld mens jeg syklet langsomt og kikket etter en høvelig plass for teltet. Tusen takk til Fosselv Camping for en svært hyggelig overraskelse!

Stigningen opp Kvenangsfjellet var ikke så fryktelig bratt, men var til gjengjeld uendelig lang. Syntes vi. Ikke minst gamle Buddy, som slet med varmere vær enn vi hadde hatt de siste dagene.

Det var forresten tydelig at mange leser avisen "Nordlys". I dagene etter intervjuet med dem i Tromsø opplevde vi stadig at folk vi møtte hilste og ønsket oss god tur videre. Noen fra møtende biler, andre fra verandaen sin der de satt med kaffe og nøt utsikten. Kjempekoselig!

Middag på Kvenangsfjellet gledet jeg meg til. Da jeg var i Finnmark sist, en gang for 20 år siden, stoppet jeg og spiste middag på Gildetun, som ligger oppe på Kvenangsfjellet. Nå gledet jeg meg veldig til å spise der igjen. Jeg husker nemlig at de hadde god mat der. Den gang.

For å gjøre det enkelt siterer jeg litt fra loggen min igjen: "Spanderte på meg en middag med øl. Finnbiffen jeg bestilte kostet kr. 195,- og minnet mest om "løs mage", overkokt/stekt og svømte i noe brun guffe som sikkert skulle være saus. Tre små poteter som ikke var større enn kaninballer og noen gulrotskiver. Nedtur!

Betjeningen var så sløv at jeg ikke fikk noen til disken før jeg hadde ropt "er det stengt her??", selv om jeg så to av dem stå inne på kjøkkenet mens de fiklet med en mobiltelefon samtidig som de kastet et par blikk i min retning..

Nåja, vi stopper neppe der igjen..

Altacamp

Alta ble et hyggelig pauserom for Buddy og meg. Her møtte vi Linda Øverli Nilsen fra Arctic Femme. Sammen dro vi til et sted ikke så langt fra Alta for å campe noen dager i flotte omgivelser. Blant annet ble jeg intervjuet av Linda med tanke på "Friluftsmagasinet" som går på NRK P1 på lørdager. Blir artig å se hva det fører til!

I tillegg til campen fikk vi låne et hus av Nina Myrlund. Tusen takk, Nina!! Deilig å kunne få vasket tøy -og seg selv. Det har nemlig vist seg at bensinstasjoner som henger opp skilter som det står "Selvvask" på ikke nødvendigvis tillater at man vasker seg selv. Jeje..

Men vi kunne jo ikke bli hengende i Alta, så etter noen dager var vi på veien igjen. Nå var det ikke så langt igjen til Nordkapp, men først skulle Sennalandet og Hatter forseres. I og for seg ikke noe problem, det er jo veldig flott der. Men været, dette lunefulle været. Nå var det i spøkehumør igjen. Surt og kaldt ble det, og vått. Faktisk ble vi litt bekymret for at det kunne komme snø.

Det kom ikke snø. Men likevel, da vi kom til Skaidi ble det handlet inn et par solide snøscooterhansker. Kjekt å ha. Sånn i tilfelle. Det er nemlig ikke gøy å fryse på fingrene når man sykler, og da vi reiste over Sennalandet frøs jeg på fingrene.

Turen går mot slutten

Porsangerhalvøya byr på mye fin natur og flotte sykkelforhold langs E69 mot Magerøya. Her finner vi også den 6875 meter lange undersjøiske Nordkapptunnelen.

Det var kveld da vi kom så langt, så vi (stadig Buddy og jeg. Jeg sier "vi" fordi det jo er vi to som reiser. Men det fatter du sikkert av deg selv. ) valgte å campe like ved åpningen, på venstre side av veien. Der er det fint å sette opp telt, og det er drikkevann fra ei elv like ved. Perfekt!

I følge med seks Norge på langs -syklister fra Polen satte vi utfor de første tre kilometrene unnabakke morgen etter. På bunnen ble det en liten kilometer noenlunde flatt (polakkene så litt rart på meg da jeg gjorde mine til å stoppe der og koke kaffe..), før de siste ca. tre kilometerne med stigning mot overflatren og Magerøya. Stigningen er forresten på 9%. Kjekt å vite for andre som planlegger tur. Tunnelen er ellers godt opplyst og helt grei å reise gjennom.

Målet i sikte!

Etter å ha passert Nordkapptunnelen måtte vi gjennom to tunneler til før vi kom til Honningsvåg. Den ene er 190 meter lang, den andre er 4400 meter. Begge fine å reise gjennom.

Vi bevilget oss en kort rast ved Honningsvåg før vi satte kursen videre mot nord. Egentlig burde vi ha stoppet lenger og gitt oss tid til å bli kjent med stedet, men nå da vi nærmet oss målet ble vi ivrige etter å fortsette så langt som mulig før kveldscampen.

Da vi omsider slo leir for kvelden hadde vi beveget oss opp en nesten uendelig lang stigning fra Kamøyvær. Oppe på toppen var det øde, uten stort annet enn lyng og stein. Og vind. Mye vind. Men vi fant oss et greit sted for teltet likevel. 20 kilometer igjen til Nordkapp!

Ut på natta ankom Linda fra Arctic Femme campen vår. Hun hadde kjørt bil fra Kautokeino for å være med og dekke de siste kilometrene og ankomsten til Nordkapp med kamera. Det er forresten langt til Kautokeino fra der vi lå. Det tok 4-5 timer med bilen. Glad for at hun orket å ta turen. Etter ankomsten til Nordkapp skulle vi være med henne tilbake til Kautokeino for å hvile ut et par uker. Tusen takk, Linda!

..og så var vi der..

Vi startet fra vår siste camp ganske langt ut på ettermiddagen. Vi hadde bare to mil igjen, og vi ville drøye dem så lenge som mulig. Snart var turen over.

Den første mila gikk veldig greit. Vi var allerede på toppen av fjellet, så veien gikk bortover og av og til litt nedover. Helt til vi kom til Skarsvåg. For øvrig Norges nordligste bosetning. Her møtte vi en for oss uendelig lang stigning igjen. Og så enda en. Så ble det litt bortover før det igjen gikk litt nedover. Og oppover. Og nedover. Og oppover. Sånt er litt slitsomt når det i tillegg er kraftig motvind. Det begynte å regne litt også.

Til slutt var vi der. Bomstasjonen som står like før selve Nordkappområdet. Her måtte vi stoppe litt og sortere følelser. Jeg innrømmer gjerne at det kom noen tårer da. En nesten fire måneder lang reise var over. Samtidig var det deilig å vite at vi klarte det, Buddy og jeg. Den gamle hunden min klarte det. En reise langs landeveien som i distanse tilsvarer nesten tre Finnmarksløp. Du verden så stolt jeg var av ham der han travet lett og ledig inn de siste 100 metrene mot Nordkappmonumentet og ble møtt av en mengde turister med kameraer i full aktivitet! Kjendishunden min!

Etter en pause tok vi en runde til mot monumentet for å ta noen flere bilder og film. Nye turister var kommet til, og ny stor aktivitet med kameraer. Dette var moro!

Så var det over. Utstyret ble lastet i bilen til Linda, og vi dro til Kautokeino for et par ukers hvile.

Hva nå??

Når dette skrives går det mot slutten på vår hvilepause i Kautokeino. Det er på tide å sette kursen mot sør. Dette tenker vi å gjøre ved å somle litt over vidda mot Alta. Vi reiser langs en grusvei der fiskevann og gode bålmuigheter ligger på rekke og rad. Skulle ikke undre meg om vi bruker mye tid på denne biten.

Fra Alta går veien videre på E6 mot Bodø, der vi igjen kommer inn på kystveien langs Helgelandskysten. Etter Trondheim går veien over innlandet. Vi vil bli møtt av min far i bil. Han starter fra Stavanger en gang i slutten av måneden og kommer oss i møte. Blir spennende å se hvor langt vi kommer innen da. Eller om vinteren tar oss.

Jeg har mange gode minner å fordøye de neste månedene. Og neste år gir nye muligheter. Vi kommer ikke til å gjemme sykkelen i vedskjulet, det er sikkert. Håper bare at gamle Buddy er klar for mer "sykle tur" når våren igjen er over oss. Vi skal nemlig på tur igjen.

Mvh

Hege og Buddy