Buddies!

Skiltingen av "Nasjonal sykkelrute 1" er som været på Vestlandet: lunefull! For hvordan havnet vi ellers nede i Stavanger sentrum og Torget da vi ønsket å følge skiltingen utover til Mekjarvik og fergen til Skudesnes? Og hvordan kom vi ellers på villstrå både i Haugesund og Bergen? Nå har vi takket farvel til denne lunefulle ruta. "Kiss me goodbye, sykkelrute 1!" Kanskje våre veier krysses nå og da, men nå vil Buddy og jeg reise våre egne veier. Stadig langs kysten, men vi har sluttet å lete etter skilter som viser oss veien langs denne "Nasjonal sykkelrute 1". Merkelig nok var de stadig å finne ute på landsbygda, men ikke der sykkelstier/veier deler seg i flere "sykkelvei-kryss" inne i byene..

Stavanger Torg sett fra Strandkaien

Gamle "Sandnes"

Litt nostalgi..

Hmm...

Kulleseidkanalen Gjestehavn, Bømlo

Bergen kommune takket for besøket med tordenbrak og regn like før vi skulle krysse bruene til Knarvik. Men vi fant da tak over hodet. ;)

Bilder tatt fra brua over til Knarvik, Nordhordland

Hyggelige mennesker i hyggelige omgivelser!

Skiltene så vi sist et sted i Bergen, der de sviktet oss og ble borte slik at vi rotet lenge før vi til slutt havnet noenlunde på riktig spor igjen. Da hadde vi rukket å besøke Bryggen også, med pikkpakket vårt. Mange mer eller mindre beduggete restaurantbesøkende fikk noe å glo på denne sene kvelden. Tenker nok at vi ikke helt passet inn nedi der, noe enkelte bergensere tydelig var enig i: da vi kontaktet dem i håp om å få litt hjelp til å finne riktig vei ut av byen så de bare skremt på oss og forsvant fortere enn dugg for morgensola. Noen av dem, ikke alle. Ellers hadde vi kanskje rotet rundt i Bergen hele denne sommereren. Noe vi ikke synes vi har tid til, fordi vi rotet en del i Haugesund også. Men alle disse byene vi har vært innom hittil er flotte! Vi har bare ikke lyst til å tilbringe denne sommeren i noen av dem!

Jaja, vi fikk oss jo en god latter Buddy og jeg også. Og en prat med mange hyggelige bergensere!

Men la oss heller ta ting litt mer fra begynnelsen. Det blir mer orden og sånt på den måten.

Stavanger er jo en by jeg kjenner ganske godt. Er jo født og oppvokst på de kanter. Grunnen til at vi likevel havnet nede i sentrum til å begynne med og ikke i Mekjarvik er at vi ville følge skiltingen. Det har nemlig vist seg tidligere at vi på den måten gjerne havnet innom flotte steder vi ikke visste om fra før. Men denne gang havnet vi nede på Torget og Strandkaien. Og fikk dermed se at det faktisk var blitt veldig flott der nede! Og sannelig min cowboyhatt: der lå jammen gamle "Sandnes" også. Den gamle hurtigrutebåten vi dro til Bergen med på vår vei til Finnsnes i Troms i 1965. Da jeg var 10 år gammel. Koselig gjensyn! Og så kom det jo noe hyggelig ut av snodig skilting denne gangen også.

Men til slutt havnet vi der vi skulle og gikk etter tre timers venting på Mekjarvik ombord på fergen til..

..Skudesneshavn. Vel i havn på nevnte sted hadde det rukket å bli over midnatt, og vårt daglige dilemma meldte seg: hvor skal vi sove denne gang? Det ble ei natt under åpen himmel igjen, noen kilometer senere langs RV47 mot Åkrahamn og Kopervik. Vi slo leir inne mellom noen trær, mens sykkelen stod i veikanten. Noe som fikk en hyggelig politimann til å sjekke saken. Siden han jo stod der og lyste på sykkelen med stor lommelykt ga vi oss til kjenne der vi lå noen meter lenger inne og under Jervenduken vår. Vi fortalte hva vi var ute på og fikk en hyggelig prat og god tur videre. Sånn klokka to om natta. Jeje..man treffer mannfolk også på denne turen. Uniformerte, til og med!

Vel framme i Haugesund viste det seg at de før nevnte sykkelvei-skiltene ikke var der når vi trengte dem mest: der sykkelstier møtes i kryss og deles i flere retninger. Hvor vanskelig kan det egentlig være å fortelle syklister som ikke er lokalkjent hvor de forskjellige stiene fører hen? Jeg bare spør jeg, for jeg vet ikke bedre. Men ellers har jeg det bra.

Omsider kom vi oss ut av tettstedet Haugesund og videre mot Buavåg der vi på nytt fikk en fergetur, til Langevåg. Dermed var vi på..

..Bømlo. Denne dagen reiste vi langsomt og bedagelig. Bømlo er helt fantastisk koselig for sykkelturister. Vi valgte å ta ei natt på Kulleseidkanalen Gjestehavn. Deilig med en kort reisedag og ekstra god tid på herlige Bømlo!

Dagen etter gikk turen videre til Stord. Ny overnatting i veikanten, denne gang i lavvuen på grunn av noe surt vær. Visste dere forresten at sykling kan være en risikosport? Vi ble nesten påkjørt to ganger mens vi krysset Stord. Hvorfor? Jo, fordi sykkelstiene har det med å opptre snart på venstre side av hovedveien, snart på høyre side. Og fordi man som syklist helst skal benytte disse når man er ute og sykler må man nødvendigvis krysse trafikkert hovedvei til stadighet. Det var under slike kryssinger at et par bilister fikk testet bremsefoten. Til slutt bestemte vi oss for at å IKKE benytte slike sykkelstier slavisk, men heller holde seg til samme side av veien mest mulig er en langt tryggere måte å sykle på. Sykkelstier eller ikke. Det er ikke bare på Stord vi opplever at sykkelstiene stadig veksler side. Det er over alt. Gjerne med bare noen få hundre meters mellomrom.

Sandvikvåg i Fitjar er et nytt fergeleie. Denne gang over til Halhjem på Os. I Os hadde vi to timers rast på en Statoilstasjon for lading av mobiltelefon -og Buddy. Dessuten har jeg Statoil-kaffeavtale-kopp. Her møtte vi ei veldig hyggelig dame som tok bilder av oss. Hun ringte også til lokalavisa og tipset dem. Men da ingen dukket opp etter to timer dro vi videre. Det var sen kveld og vi måtte ut på leting etter en ny lagelig veikant.

Bergen. Her siterer vi like godt fra reiseloggen vår: "Mangelfull skilting av sykkelrute 1 gjennom Bergen førte til flere timers roting i sentrum. Fant etter hvert veien videre til Åsane. På veien dit klatret vi oppover til Munkebotten, slitne, sultne og våte. På toppen slo vi leir i et flott friluftsområde. Lavvoen var på plass sånn ved midnattstider. Velger å ta en hel hviledag i morgen på grunn av Buddy som har vondt i en fot. Kan ikke se noen skader, så vi får se ting an litt. Blir han ikke bedre tar vi en tur til veterinær."

Knarvik er tilbakelagt. Vi er når dette skrives på vei til Mongstad langs RV57. Forrige natt fikk vi lov til å sette teltet vårt opp på et jorde som hører til den gamle postgården i Isdal (DenTrondhjemske postveg).

Det blir ikke vanskelig å reise videre dersom vi er så heldige å treffe så hyggelige mennesker flere ganger!  Tusen takk for et utrolig hyggelig møte:

Kay Asle Birkeland

Karen Isdal

Solfrid Osen Isdal

Etter at vi hadde takket for oss i dag (29. mai) reiste vi ikke så langt. Vi leide oss ei hytte på Bruvoll Camping & Hytter. Vi ville skrive reisebrev, vaske tøy, og oss selv. Meg i alle fall. Buddy er ikke så nøye på det..

Mer om sykkelstier og veier. Ja, for det er noen spørsmål som stadig dukker opp i hodet mitt mens jeg som sykkelturist forsøker å følge sykkelstiene der de finnes på vår vei.

1. Mener de som lager disse veiene at syklister IKKE trenger å lese infotavler for turister som finnes langs hovedveiene? Jeg lurer fordi de mange ganger er vanskelige å finne når sykkelstiene stadig slynger seg hit og dit, under, over og rundt hovedveiene. Vi kan se i det fjerne at det kommer et infoskilt, rasteplass, campingplass m.m., men så slynger sykkelstien seg plutselig i en annen retning. Ja, en gang opplevde jeg at stien gikk like bak ei slik tavle. Men det var et høyt gjerde i mellom..

2. Mener de som lager sykkelveiene at det er fornuftig å tvinge syklister til å hoppe som kaniner fram og tilbake over trafikkert hovedvei for å kunne følge stiene?

3. Og til slutt noe så prosaisk som å GÅ PÅ DASS! Før i tiden kunne vi finne en og annen bensinstasjon i det minste, et sted å fikse slike saker på. Eller en rasteplass med WC. Nå er det verre. Les punkt 1 igjen. Kanskje det er derfor så mange syklister ruser avgårde som om de har rappet sykkelen? De må på dass..

Nå ligger de fleste bensinstasjoner naturlig nok der biler ferdes. Men før syklet man langs de veiene også. Nå blir det flere og flere motorveier, tunneler, bruer m.m. som man ikke har lov til å sykle på. Vi trenger sånt, misforstå meg ikke. Vi får flere og flere gode sykkelveier også. Vi trenger dem også. Men vi vil veldig gjerne ta del i mye av den informasjonen som bilister får. Sånn at vi langtursykkelreisende kan finne oss en campingplass i ny og ne. Eller en rasteplass med WC. Eller ei veikro for den saks skyld. Så slipper vi å nødlande i busker og kratt langs veikanten. Det er ikke så vanskelig. Det er bare å sette opp et skilt etter to langs sykkelveiene også.

4. Apropos skilting. Hvorfor er sykkelveiene glimrende skiltet med info om hvor veien går hen når det bare finnes EN vei der vi sykler ute på landsbygda, men få eller ingen slik skilting i tettstedene der flere veier/stier møtes? Sånn at vi som ikke er født, oppvokst og bosatt i området kan vite hvilken vei vi skal ta når vi møter slike sykkelvei-kryss?

-godt å få sagt det! 

Leseroppgave!

Se godt på bildet. Hvor er vi?

Hvor i landet befinner vi oss på dette bildet?

Emne: Etappekonkurranse nr. 2

Neste reisebrev kommer når jeg selv vet hvorfra.