Vi tester enstangslavvu fra Venor AS

1-3 manns lavvu fra Venor AS

Bare et par dager før hunden min og jeg startet på vår sykkelreise Norge på langs mottok vi en liten lavvu fra Venor AS i Kautokeino. Vi rakk så vidt å sette den opp i hagen for oversyn dagen før avreise 1. mai. Planen var til å begynne med å ha med et tomannstelt av tunneltypen, et telt vi ellers er veldig godt fornøyd med. Til tross for dobbel vekt (ca. 5 kg.) valgte vi å ta med lavvuen. Her er vårt foreløpige inntrykk etter to måneder langs landeveien.

Det er to spesielle grunner til at vi valgte lavvuen. For det første, det er mulig å brenne bål i den, noe vi syntes kunne være ekstra hyggelig når vi stopper opp noen dager og har muligheten til å ha bål.

En annen grunn er plass og komfort, særlig i perioder med dårlig vær. Det er deilig med god plass og gode tørkemuligheter for tøy og utstyr. Best mulig komfort er bra når man skal reke langs landeveien i flere måneder. Synes vi.

Lavvuen er nok ikke den letteste eller den billigste på markedet, selv om den ikke er så stor (1-3 manns). Til gjengjeld virker den solid. Kraftig duk som viser seg å være tett, også i sømmene. Lavvuen har 9 pluggfester og like mange fester for ekstra barduner. Den har løs topphatt som også festes og reguleres med snorer. Midtstanga er i fire deler og i aluminium. Kjeleknekt følger også med. Lavvuen har ikke innerduk eller fast bunn. Dette avstedkommer en del kondens, men dette er ikke noe problem så lenge det er god plass til å bevege seg uten å være så mye borti duken. Løs bunn kan imidlertid kjøpes som ekstrautstyr. Vi bruker en Jervenduk som dekker halvparten av gulvplassen.

Desverre har vi enda ikke brukt muligheten til bål. Grunnen til dette er den store skogbrannfaren da vi startet nede på Sørlandet. Det er heller ikke så enkelt å tenne bål når vi telter så og si i veikanten. I alle fall ikke så lenge vi jo bare sover noen timer for så å pakke sammen igjen dagen etter. Men muligheten er der, og vi kommer til å benytte oss av den mer og mer etter hvert som vi beveger oss nordover, særlig under lengre hvileperioder.

Noen ganger finner vi flotte steder, også langs veikanten..

Å campe langs landeveien har også vist seg å være litt problematisk med tanke på at lavvuen er avhengig av godt pluggfeste og noe mer plass enn det lille tomannsteltet. Ofte finner vi bare en liten grønn flekk like i veikanten der grunnen gjerne består av grus og stein. Vi sliter litt her når vi sent på kveld og kanskje i dårlig vær må lete etter teltplass. Men dette er selvsagt ikke lavvuen sin skyld. Den fungerer på alle måter helt utmerket, det har vi sett både under kraftig regn og kraftig vind.

Å sette opp lavvoen går på få minutter. Vi pleier å legge duken ut på bakken og plugge den sånn løselig til å begynne med. Så setter vi opp midtstanga og justerer pluggene slik at lavvuen står støtt. Deretter legger vi på og justerer topphatten. Ferdig.

Kjeleknekten til vår lavvu må ha vært dårlig sveiset. En dag da vi tømte posen med knekt og stangdeler lå den i to deler, brukket i sveisen mellom knekt og feste (den som tres inn på midtstanga). Ingen stor sak dette, men nevner det likevel.

Som vi sa innledningsvis er dette bare en foreløpig rapport. Når dette skrives befinner vi oss i Nord-Trøndelag, og det er fortsatt langt igjen til Nordkapp. Vi skriver reisebrev så ofte vi finner muligheten. Dere kan følge oss på ferden videre her på Jegerjenter.com under kategorien "Norge på langs", eller gjennom vår Facebook-gruppe "Norge på langs med Hege og Buddy". Gruppen på Facebook blir oppdatert jevnlig via SMS-meldinger fra oss.

Vi kommer til å oppdatere vår test av lavvu etter hvert som turen skrider framover. Vi regner med å bo i den i minst to måneder til.