Lindesnes har mer å by på enn selve fyret.

Slik var det også for hunden min og meg da vi var der. Dermed valgte vi å unngå akkurat det stedet jeg helst ville fisket fra denne dagen. Jeg var jo alene også i og med at min gamle hund neppe ville hjulpet meg om jeg skulle skli og slå meg der brottsjøene stadig vasket over bergene. Det blåste faktisk såpass at det var litt ubehagelig uansett hvor jeg stod, og ikke minst kjølig. Nåja, frisk sjøluft er jo ikke å forakte.

Fristende sted å plassere seg?

Pass på så du ikke blir våt på bena!

Terrenget

Bilen ble parkert på den store parkeringsplassen til Lindesnes Fyr. Derfra går det en sti over til dels ulendt terreng som minner en del om høyfjellet. Ja, det var faktisk like før jeg tråkket på en ung hare som lå og trykket delvis skjult i gresset. Den lå der ganske lenge, trodde seg nok uoppdaget. Da det gikk opp for den at dette ikke var tilfelle var det som  noen hadde satt ild på halen dens. Borte var den, gitt..

Buddy og jeg kom oss etter hvert ned til sjøen, men ikke før vi hadde forsert noen forrevne klipper og sprekker av typen "månelandskap". Like under oss og litt lenger ut lå det lave, smale og fristende svaberget jeg hadde stått på for, ja la meg nå se..15 år siden? Jammen på tide at jeg tok en tur igjen.

Som tidligere nevnt valgte jeg å stå noe lenger inne denne gang av hensyn til sikkerheten. Jeg fant meg ei hylle delvis i ly for vinden, der brottsjøene bare nesten fikk tak i meg. Våte svaberg er lett å skli på, og sklir man kan man like gjerne slå seg halvt bevisstløs og tippe i sjøen. Er man da alene..

Kjempebølge slår over fyret (video)

Fiskelykke

Vi hadde ikke anledning til å være der så veldig lenge denne ettermiddagen, Buddy og jeg, men jeg var ganske sikker på at det ville bli fiskemiddag senere på kvelden. Havet rundt Lindesnes pleier å vise seg i det gavmilde hjørnet. Nede på disse kanter er det mest lyren som dominerer, mens seien er nesten plagsomt pågående noe lenger opp mot Vestlandet.

Buddy ville heller jaget hare..

Da jeg skulle hente fram fiskestang og utstyr fra boden et par dager tidligere oppdaget jeg at musene hadde begått en aldri så liten "modellforskyvning" av fiskestanga: den var gnaget i stykker. Så, for å kunne gjennomføre turen måtte jeg først gå til innkjøp av nytt fiskeutstyr.

I all hast ble det handlet inn et såkalt pakkesett med snelle, sene, stang, og et par sluker. Av erfaring med de grådige "taretrollene" som ligger og lurer under havflaten for å stjele sluker kjøpte jeg noen ekstra. Nå stod jeg altså der for å se hvordan alt fungerte.

Da jeg hadde kastet en stund uten annet enn et par napp begynte jeg å bli usikker. På tide å fiske fram termos og niste. Varm kaffe gjorde godt nå! Nista ble delt mellom Buddy og meg. Buddy begynte forresten å se noget spørrende ut i øynene.

"Hvorfor sitter vi egentlig her da, mor?"

"Hva er vitsen med å stå der med en lang pinne og kaste et metallstykke langt ut i havet bare for å sveive det fort inn på land igjen gang på gang? Hadde vært mye gøyere å jage hare..".

Fangsten passer vel best under kategorien "smågodt"..

Etter pausen ble det mer fart i sakene. Flere små lyr havnet på kroken, men på grunn av brottsjøene måtte jeg stå så høyt oppe av jeg måtte heise fisken opp med stanga. Mange av dem hadde flaks under den operasjonen. Men ikke alle. Og Buddy begynte etter hvert å fatte hensikten med  å "kaste metallbiter med lang pinne".

Det ble flere lyr, men også et par småsei i passe stekestørrelse, før vi måtte begi oss på hjemvei. Det ble fiskemiddag den kvelden, og vi har planer om en ny tur om ikke så lenge. Ikke har vi båt eller annet flott utstyr heller. Bare en gammel bil, en tursekk, og et billig fiskesett. Men dette enkle utstyret kan være kilden til mange store opplevelser. Som denne for eksempel, selvopplevd på et annet svaberg på Sørlandet for noen år siden:

Jeg hadde fisket noen timer helt uten å få noe napp i det hele tatt. Utstyret var omtrent som beskrevet tidligere i innlegget. Like før jeg skulle gi opp og pakke sammen skjedde det! Et eller annet røsket tak i sluken som nesten var sveivet helt inn. Jeg rakk aldri å se "utysket", men det satte utover så raskt og brutalt at 100 meter 0.40 sene var utløpt på sekunder. Jeg rakk ikke å bremse eller reagere på utraset i det hele tatt. Da snella gikk tom for sene brakk stanga samtidig som sena røk. Dett var dett. Jeg lurer på om det kan ha vært en sovjetisk ubåt på sightseeing langs kysten..

Tenk over det: kanskje det finnes noen fine svaberg i området nær deg? Ta en tur, sjekk ut hva som rører seg i havet like utenfor!

Husk solbriller! 

Tekst og foto: Jegerjenter.com