Utskrift
Kategori: Jakt
elg
Foto: Dreamstime.com
Elgjakt

Fra før hadde jeg bare brukt min Marlin 45-70 til bever med glimrende resultat. Nå skulle jeg for første gang felle elg. Jeg hadde fått lov til å være med som gjestejeger i jaktlaget til en venn av meg. Spenningen var stor. Ville jeg våge å skyte dersom anledningen bød seg? Ville jeg i så fall treffe riktig? Det er jo stor forskjell på å skyte bra på skytebanen, og på å skyte like bra når man står overfor en ekte jaktsituasjon der byttet er en elg..

Vel, jeg hadde uansett bestemt meg for å ikke skyte på løpende dyr denne gang, og heller ikke på lenger hold enn max 100 meter. 45-70 bruker jo ei tung og langsom kule der kulebanen er ganske krum når den passerer 100-150 meter. Dette kaliberet er ikke til langholdsskyting, men er etter min mening glimrende til korte skuddhold i skogsterreng.

På elgpost
Jeg ble tildelt en post i utkanten av ei lita myr. Her rigget jeg meg til på stolsekken, puttet patroner i børsa, og sjekket og dobbelt og trippelsjekket at jeg satt på riktig sted, og at alt var i orden. Jadda, rifla var ladd, den. Det sjekket jeg også et par ekstra ganger. Ville ikke gjøre noe feil nå. Laget stolte på meg, og tabber ville jeg naturlig nok helst unngå. Min største skrekk var selvsagt å skadeskyte. Pulsen lå litt høyere enn vanlig. Sikkert normalt i en slik situasjon. Men ville jeg få se elg? Ville jeg kunne bedømme et eventuelt dyr riktig og på relativt kort tid? Det var først og fremst ungdyr vi var ute etter, og jeg satt og håpet på en ung okse. Lettere å bedømme når man kan se de to "tommeltottene" på hodet. På forhånd hadde jeg bestemt meg på å satse på lungeskudd. Hjertet ligger lavt, og skulle jeg komme til å skyte litt lavt var sjansen større for å skadeskyte.
 
Elgfall
Omsider kunne jeg høre lydene fra jagerne. De kom oppe i lia i retning av meg. Nå, ganske snart nå, ville dyrene komme til syne dersom de i det hele tatt var der. Spenningen økte voldsomt. Nå gjelder det! -Hege, dersom du er i den minste tvil, ikke skyt! Vent på sideskudd. Ikke bli for ivrig! Ikke skyt på langt hold! Og ikke dersom elgen løper! Husk treffpunktet fra skyteskiva!

Tankene svirret som fluer rundt en fersk kulort.

Og der kom jaggu elgen! Rett ut på myra og rett på meg der jeg satt. Ei ung kvige. Kunne ikke være eldre enn halvannet år. Men den kom rett i mot meg i god fart, truet med å trampe meg flat. Så hun meg ikke? Jeg reiste meg opp i skytestilling og ropte høyt "HOI". Kviga bråsnudde åtte-ti meter fra meg, og i det hun snudde stod hun nesten helt stille med bredsida til.

Jeg følte meg plutselig helt rolig og trygg. Rødpunktet fant punktet der lungene skulle være, og skuddet gikk.  Alt skjedde nesten som på refleks. Jeg kunne se at den tunge kula slo inn akkurat der jeg ville. En kraftig blodsprut bekreftet et godt lungetreff.

Av en eller annen grunn skjøt jeg ikke flere ganger. Følte meg utrolig trygg og sikker på at det ene skuddet var nok. Jeg tok nytt ladegrep og fulgte elgen i siktet. Etter ca. 60 meter falt den. Og ble liggende.

Jeg var elgjeger.

Da dyret lå der stille og dødt kom reaksjonen. DA begynte pulsen å gå. Min første elg! Og den falt nesten på stedet. Så humant som det går an. Jeg var så stolt, så stolt. Samtidig følte jeg andektighet over det flotte dyret som måtte dø for min hånd. Jeg var veldig, veldig glad for at hun slapp å lide.

Det var herlig å motta gratulasjonene fra resten av laget etter hvert som de dukket opp. Du verden for en opplevelse!

Etter den dagen har det blitt noen flere elg. Jeg har også fått anledning til å drive snikjakt etter elg helt alene. På min foreløpig siste elgjakt satt jeg alene inne på skogen sammen med en Akita Inu, og to døde elg. Hunden hadde ledet meg tvers over hele terrenget og opp på en liten høyde. Like under stod ei ku og en stor kalv. Nå lå de der begge to og ventet på frakt til gårds. Da var det deilig å kunne fiske fram mobiltelefonen og ringe grunneier. Da traktoren kom for å frakte ut dyrene satt jeg og grillet indrefilet over et bål, og med en kjele full av sterk og god "skaukaffe".

Jepp, det var tider, det! Synd jeg ikke var lur nok til å ta meg et kamera..

Mvh

Hege 

 

 

Treff: 14097